Jeg syns synd på snøen. I dag har den våget seg til Lillehammer, og hele byen uffer og akker seg. Den er visst ikke velkommen enda, den hvite roen.
Og jeg tenker at det må være som å komme på fest som den minst populære gjesten.
Kanskje har hun vært spent, snøen. Kledd seg pent, pyntet seg. Tatt på den hviteste fargen, den reneste lukten, følt seg frisk, ren, klar for å møte folk.
Det er gått mange måneder siden sist, og hun gleder seg til å kjenne varm hud igjen, til å snike seg ned i nakker og sko. Kanskje, hvis hun er heldig, vender en eller annen ansiktet opp mot henne også. Hun elsker å falle ned på slike ansikter.
Men når hun kommer, så ser hun at alle rynker på nesen, pakker jakkene tett rundt seg, tar på seg lue, skjerf, votter, alt for å ikke komme i nærheten av henne. Hun overhører de hviske at det er umulig å bo i Norge, at hun ødelegger den fine høsten de har hatt, at oktober jammen ser ut til å bli en kald og trist måned. De sniffer ut i luften, som om hun lukter vondt, enda hun virkelig har strevd med å være fin nok, mens de sier at hun skulle reise tilbake dit hun kommer fra, at hun aldri skulle kommet.
Hun blir usikker- Kanskje hun ikke er like fin som de andre? Kanskje de har rett, at hun er litt for tidlig ute? Hun forsøker å fokusere på at barna i det minste er glade ut for å se henne. Men mødrene snakker sammen, lavt, og de sier at hun har kommet altfor tidlig, at hun ikke er ønsket, at det hadde vært best om hun hadde ventet et par måneder til, at de lurer på hvordan de skal holde ut vinteren, om den kommer allerede nå.
Værmeldingen sier at det er spådd sludd på ettermiddagen. Det er fordi hun vil hjem. Hun vil ikke være på en fest hvor alle mumler om at hun ikke skulle vært der, hvor alle så åpenlyst synes hun er frastøtende. Hun tar av seg den hviteste fargen og den reneste lukten, og hun blir brun. Hun lar høsten gløde litt til, og hun angrer seg dypt på at hun kom så tidlig. Nå skal hun vente i to-tre måneder til, minst, før hun får kjenne huden igjen. Kanskje til jul, sukker hun. Kanskje. Det kan hende menneskene mener hun er bra nok da.
Hun enser ikke de få som synes hun gir lys og varme til den mørke høsten, og som gleder seg til neste gang hun kommer.
Og hun vet ikke at når hun kommer neste gang, sånn rundt juletider, vil menneskene klage over hvor sen hun er. At hun kunne la de få en jul uten snø! Så egoistisk og ekkelt gjort av henne.